Rapport fra studietur til Madagaskar, 25-31. oktober 2017

Formålet med reisen var deltakelse og bidrag på Den Gassisk Lutherske kirkes 150-årsjubileum.

Det var invitert til gruppereiser fra Norge med flere alternative reisemål i tillegg til jubileet. Selv valgte jeg å reise med gruppa som bare deltok på jubileet.  Grunnet utbrudd av pest, ble den store jubileumsgudstjenesten på søndag avlyst.  Det var ventet omkring 30 000 tilreisende til denne, men på grunn av smittefaren ble helseministeriet og kirkeledelsen enige om å utsette denne. Dermed sto det igjen det planlagte programmet for de norske tilreisende.

 

Programmet:

Fredag 27.okt:       Utflukt til kirkens landbruksskole Tombontsoa, med div program og omvisning.

                               Samling på Kultursenterer Lovasoa som ble avsluttet med salme- og bønnekveld.

Lørdag 28. okt:       Div valgfrie seminarer på Lovasoa. Omvisning på museet og arkivet/biblioteket.

                               Festsamvær kl 15-19 med deltakelse av kirkeledelsen og inviterte nasjonale.

                               Festtale ved visegeneralsekretær i FN, Erik Solheim.

Søndag 29. okt:      Norsk-gassisk gudstjeneste på Lovasoa, ledet av kirkepresidenten Rakotonirina David. Preken ved generalsekretær i NMS, Jefrey Huseby.

      Utflukt til Betafo hvor NMS startet sitt arbeid i 1867. Konsert i kirken.

 

Mitt bidrag var overrekkelse av en samling  på 10 kg gassiske salmebøker  som min mor hadde samlet, de eldste fra 1870-årene. De eldste utgavene var satt i en monter på museet på Lovasoa.

Det var også planlagt en utgivelse av en biografisamling over gassiske salmediktere. Grunnlagsmaterialet var biografier min mor hadde samlet gjennom mange år, og som jeg hjalp henne å systematisere. Denne utgivelsen ble ikke ferdig før jubileet, men er under produksjon. Jeg fikk samtalt om dette med Arid Bakke som er misjonær på Madagaskar og ansvarlig for utgivelsen av boken.

Videre fikk jeg hilse på diverse nåværende og tidligere kirkeledere i den lutherske kirken, og samtalt med de fra NMS-ledelsen som var tilstede. Blant  reisefølgene var det også  mange tidligere misjonærer jeg  hadde samtaler med.

Utflukten til landbruksskolen viste at skolen var i god drift, ikke minst gjennom støtten fra Tombotsoas venner i Norge. De 10 kvigene av NRF rasen og oksen fra Norge som  jeg var med og møtte på jernbanestasjonen i midten av  1960-årene var blitt til mange tusen, innblandet med lokalt zebu-kveg. Omvisningen ble ledete av tidligere rektor på skolen, Arne Dragsund.

Jeg møtte også noe av kirkens arbeid blant fattige og marginaliserte.  Jeg besøkte verkstedet som sysselsatte kvinner med søm, bl.a. dåpsklutene som brukes i Bjørke og Stensgård menigheter.

Videre brukte jeg en del tid på det nyopprettede museet og arkivet. Her fant jeg igjen noe av inventaret fra min egen skoletid på barneskolen, bygningene som nå er blitt kompetansesenteret Lovasoa.  I arkivet fant jeg også et blide av min egen mor, fra 1933, noen måneder etter hennes første ankomst til Madagsakar. Her fant jeg også noen årsberetninger fra mine foreldre, som jeg kanskje får bruk for etter hvert.

På kompetansesenteret fikk jeg også  treffe noen av stipendiatene fra Norge som bodde der under sitt opphold. De var alle fra diakonale utdanningsinstitusjoner i Danmark og Norge, bl a fra VID i Sandnes og fra Diakonova i Oslo.

Utflukten til Betafo var for å se stedet det John Engh fra Fåvang holdt sin første lutherske gudstjeneste  8.desember 1867. Der har det i mange år vært et stort utendørs amfi hvor de store jubileene avholdes. Vi fikk også se presteboligen han bygde som  misjonsstasjon, med arbeidsrom. Den trengte i høy grad restaurering, og på to av arrangementene ble det samlet inn offer til det formålet. I samme bygning døde misjonsprest Hans Wilhelmsen fra Tømte i Nannestad i 1886. I år 1900 døde også hans datter Beathe Elisabeth der.

Samme år ble John Anton Johnson født i dette huset, som senere ble far til tidligere sokneprest i Nannestad, Jon Geir Johnson.  55 år sener ankom jeg som 4-åring det samme huset, og hadde det som hjem i 3 år.

På konserten i kirken, som avsluttet turen til Betafo, fikk jeg treffe 2 gamle kvinner  som i sin ungdom hadde arbeidet i mitt hjem.

Mandag 30. okt returnerte vi til hovedstaden Antananarivo. Der tilbrakte jeg ettermiddagen sammen med familien som jeg har hatt kontakt med siden barnsben av. Min venninde Rasoalifara Georgette har 6 barn, 21 barnebarn og etter hvert 6 oldebarn. En av hennes sønner arbeider på kirkens trykkeri, og han ga meg siste nytt om utfordringene der.

 

Til tross for risikoen med pestsmitte og noe redusert program, ga  reisen stort utbytte og en ajourføring av kirkens situasjon på Madagaskar. Denne  kirken er nå den nest størst i landet, nest etter den Romersk-katolske, og er blant de raskest voksende kirker i verden.

 

Nannestad, 10. november 2017

Arne Torkild Asen

 

17.11.2017