Nannestad kirkelige fellesråd > Artikler > Aktuelt

Julehilsen fra kirkekontoret

2020 har vært et år med mange utfordringer for mange. I mars opplevde vi alle noe vi aldri har opplevd før, da landet vårt stengte ned og vi ikke fikk lov til å fylle dagene våre med alt det vi er vant til. Perioden med restriksjoner har blitt lengre enn vi håpet på, og vi går nå inn i ei julehøytid som vil bli annerledes på så mange måter. Vi kan ikke reise så mye og vi kan ikke samles til store selskaper som mange pleier. Men kanskje kan dette også bli til noe litt positivt? Kanskje vi får muligheten til å stresse ned og heller tenke på hvorfor vi egentlig feirer jul.

 

Vi ønsker alle en rolig og fin julehøytid

og vi håper alle vil få

et fredelig nytt år!

 

Hilsen Nannestad Kirkekontor

 

 

En liten juleandakt

av sokneprest Svein Skulstad

 

For 2000 år siden var det en som virkelig gledet seg til jul. Det var Gud i himmelen. Han hadde planlagt noe helt spesielt. Han skulle gi den beste julegaven som noen gang har blitt gitt på jorden. Så enestående var det, at da han skulle annonsere hendelsen, så sendte han et svært kor fra himmelen og til jorden. Et englekor. Og de sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden»

 

Men hvem er egentlig dette Jesusbarnet? De hellige tre konger fra øst skjønte utmerket godt hvem han var. Deres jobb var å tolke tidens tegn, og de visste at noe viktig i verdenshistorien skulle skje akkurat nå. Dette lille barnet de var på vei for å hylle, var en kongesønn. Det var de overhode ikke i tvil om, for alt som skjedde på himmelen vitnet om det. De pakket kamelene sine og dro av gårde. Også gavene som vismennene hadde med seg vitnet om at de var overbevist om dette. Og de finner barnet. De bøyer seg til jorden og tilber, og de gir gavene sine til barnet. Gull, Røkelse og Myrra.

 

Men de må vel ha tenkt at det er noe som ikke stemmer? De finner jo ikke barnet på slottet i Jerusalem. Når de kommer dit, så er det ingen som vet noe om at det skal være født en ny konge. Det er i stedet i en liten by like i nærheten at det har skjedd. Og det i et stinkende fjøs med kumøkk på gulvet og rautende kyr som vitner. Bare tenk dere selv – om det var dere som hadde ridd i ukesvis og snakket om det som hadde skjedd. Og om forventningene om hva som skulle møte dere når dere kom frem. Og så stopper stjernen over en stall. Og der skal dere bøye kne. Oppkledd i den fineste stasen dere har i garderoben skal dere legge dere på kne i møkka på gulvet, og tilbe et spebarn i en krybbe.

 

Men saken er at Gud hadde tenkt lenge på dette. Verdens frelser måtte komme på en måte som gjorde at alle mennesker kunne identifisere seg med ham - uansett hvor de er født eller hva slags situasjon de er i. For Jesus skulle være en frelser for alle mennesker - i hele verden og til alle tider. Derfor måtte det være en kobling mellom Gud i himmelen og den fornedrelsen det er å være fattig, utstøtt og forkastet av alle rundt seg. Eller om du er redd eller sulten. Eller du er bekymret for hvordan det skal gå med verden. Mange er også de som gruer seg til jul. Mange flere enn vi tror. Og når gapet mellom forventninger og realiteten bli for stor, så vil mange helst rømme vekk fra hele jula. Og håpe at den snart går over.

 

Det enestående med julens budskap er at den passer for alle – også for de som lever i den dypeste fattigdom, eller med krig eller forfølgelse som hverdag. Midt i en forferdelig og håpløs situasjon sier Jesus; «Kom til meg. Jeg vet hvordan du har det, for jeg har selv vært der». En frelser som er født blant kyr, og med dyremøkk og halm og strå som omgivelser, er kanskje det eneste som passer når man selv opplever livet som umulig?

 

Til slutt så lurer jeg på hva Maria må ha grublet over, der hun satt i stallen med det lille Jesusbarnet i armene sine? Hyrdene var gått og de hadde fortalt en utrolig historie om engler som fylte hele himmelen mens de sang at Messias var kommet. De vise menn var også dratt, og de hadde kastet seg ned på det møkkete jordgulvet og tilbedt det lille barnet. Var det virkelig Guds egen sønn og verdens frelser hun satt og vugget på? Her, i en stall?

 

 

Hjerterommet​

Denne høsten har Hjerterommet i Nannestad virkelig fått kjenne på en fantastisk giverglede fra bygdas flotte beboere. Vi føler oss både heldige og takknemlige for muligheten til å gi dette videre sammen med supre frivillige til mennesker som er i en vanskelig livssituasjon. Tusen hjertelig takk alle sammen! Med ønske om en velsignet Julehøytid!

 

Svein Arne Bergli

Diakon i Nannestad

 

En julefortelling

Gjetergutten Geir

av Svein Arne Bergli

 

Det var en klar desemberkveld og gjetergutten Geir på 8 år var som vanlig ute for å passe på sauene. Det hadde han gjort i flere år allerede. Han hadde vært med bestefar helt fra han kunne gå. Alt det Geir hadde lært om gjeteryrket det hadde han lært av bestefar, som å tenne bål, samle sauene, se på himmelen hvordan været kom til å bli, å beskytte seg selv og sauene mot rovdyr ved hjelp av slynge og noen steiner og mange flere ting. Bestefar hadde også fortalt om gjetergutten David, om hvordan han hadde beseiret den store og mektige Goliat bare ved hjelp av en slynge og senere blitt hele Israels konge. Det var derfor Geir ville bli gjeter. Han ville være som David.

Det var noe spesielt med denne desemberkvelden. Den var klarere og kaldere enn vanlig og en stor stjerne hadde vist seg på himmelen. Den skinte sterkere og klarere enn noen gang. Geir hadde lagt merke til den allerede for noen dager siden, men nå virket det som om den ikke flyttet seg lenger, men stod helt stille, nesten rett over Geir og sauene. Geir tenkte han var heldig som fikk muligheten til både å være ute og sove under åpen himmel sammen med de andre gjeterne, selv om han var den yngste og minste av dem alle sammen.

Det var blitt sent og sauene hadde slått seg til ro sammen med Geir rundt bålet. Det virket som de satte pris på varmen og i kveld hadde de roet seg tidlig. Ingen rovdyr i nærheten. Det var stille. De voksne gjeterne satt rundt bålet og snakket sammen. Geir lå og hørte på. Det var noe av det beste han visste.  De undret seg de også. Det var noe merkelig med denne kvelden. Litt høytidelig liksom.

Plutselig var det som om himmelen åpnet seg. En stor skare av engler kom til syne. Geir hadde aldri sett en engel før og i begynnelsen ble han litt redd, men det ble jammen de voksne også. Alle kastet seg ned med hodet gjemt i hendene fordi de var redde. I fremste rekke var det en liten engel. Hun landet rett ved føttene til Geir og sa: «Frykt ikke! Se jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Like plutselig som de kom, så forsvant englene igjen og himmelen ble på ny mørk og stjerneklar. Var det bare en drøm? Hvorfor kom en hel skare av engler til en fattig gjeng med gjetere?

«La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss», sa bestefar til Geir til gjeterne. Alle reiste seg og gikk med faste skritt mot Betlehem, byen der David hadde bodd og vært gjetergutt for 1000 år siden. Hva med sauene, tenkte Geir. Hvem skulle passe på dem. Han tittet bak seg og til sin forundring så fulgte de etter, alle sammen. Et lite tog av gjetere og sauer på veg mot Betlehem.

Stjerna hadde stoppet opp over en liten grotte i utkanten av byen og Geir visste med en gang at der lå bestefars stall. Skulle et lite barn bli født der? Geir hadde vært der mange ganger før sammen med dyra, men samtidig var det mørkt og kaldt, så han ble aldri lenge der om gangen. Inne i grotta så han et lite barn i krybba til eselet. Bestefar hadde nemlig ikke bare sauer. Han hadde en okse og et esel også. Geir så at foreldrene var stolte og like etter kom det 3 menn i fine klær med gaver til det lille barnet: Gull, røkelse og myrra. De hadde visst reist veldig langt og snakket på et språk Geir ikke forstod. Alle bøyde seg og knelte for barnet i krybben. Bestefar fortalte om englene de hadde møtt ute på markene, om hva de hadde sagt om det lille barnet og alle undret seg.

Geir bestemte seg for å gjemme dette øyeblikket i hjertet sitt. Han var takknemlig over å få være en av de som fikk se det lille barnet. Etter hvert så forlot gjeterne stallen og sammen med sauene vandret de tilbake ut på Betlehemsmarkene. De lovet og priste Gud for alt de hadde sett og hørt. Alt stemte med det englene hadde sagt. Geir fikk på nytt øye på den lille engelen. Denne gangen rett utenfor stallen. Det virket som om hun passet på barnet. Kanskje var det oppdraget hennes. Akkurat slik Geir skulle passe på sauene. Nå måtte han skynde seg etter de andre i takknemlighet og glede over at et lite barn var født på en helt spesiell desemberkveld. 

22.12.2020