Om oss

om Kirkelig fellesråd

 

Kirkelig fellesråd

ANSVAR OG UTFORDRINGER

Høsten 2011 ble det valgt nye styringsorgan for lokalt og regionalt nivå i Den norske kirke - sokneråd, kirkelig fellesråd og bispedømmeråd.

I kommuner der det er flere sokn, er det to råd som representerer soknet - soknerådet og kirkelig fellesråd, mens det i kommuner med bare ett sokn, er menighetsrådet som har "hele" ansvaret. Det gjelder ca 160 sokn.

Her gis en kortfattet informasjon om kirkelig fellesråds oppgaver, mandat og utfordringer.

Mer om kirkelig fellesråd sitt ansvar og arbeidsområde, finnes i Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd, laget av Kirkerådet og KA i 2011.

KIRKELIG FELLESRÅDS SAMMENSETNING

Fellesrådet er satt sammen av representanter frå soknerådene i en kommune. Det kan være en eller to representanter frå hvert sokn, alt etter hvor mange sokn det er i kommunen. (Mrk: Det er i utgangspunktet ikke anledning til å velge vararrepresentant til soknerådet til medlem i fellesrådet. Kirkerådet har likevel åpnet for at man i særlige tilfeller kan dispensere fra dette.) Kommunen velger ett medlem til rådet. I forarbeidene til kirkeloven (Ot.prp. 64/1994-1995) er det eksplisitt sagt, at denne representanten må være medlem av Den norske kirke. Biskopen oppnevner en prost eller en annen prest til rådet. (Se kl § 12 og Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd 2011-2015, kap 2.6)

KIRKELIG FELLESRÅDS OPPGAVER

Arbeidsgiveransvar

Rådet er arbeidsgiver for de lokalt tilsatte i kirken; kirketjenere, kirkegårdsarbeidere, medarbeidere innen

undervisning, diakoni og kirkemusikk, kontorpersonell, daglig leder/ kirkeverge, for å ha nevnt de mest vanlige

stillingskategoriene. Samlet har de kirkelige fellesrådene ansvar for 6419 stillinger tilsvarende 4277 årsverk.

Prestene er statsansatte, og således ikke en del av fellesrådets ansvar.

Les mer om arbeidsgiveransvaret i Håndbok for menighetsråd

og kirkelig fellesråd – kap 6

 

Økonomi

Fellesrådet har ansvar for den lokale kirkeøkonomien. Det er kommunen som i hovedsak finansierer den lokale kirke, både drift og investeringer. Det kommer også noen øremerkede midler fra staten, noen inntekter kommer i form av gaver, og noen har etablert givertjeneste mv.

Det er fellesrådet som har ansvaret for å målbære kirkens økonomiske behov overfor bevilgende myndigheter. Et godt forhandlings- og samarbeidsklima med kommunen kan ikke understrekes sterkt nok. Ryddig og profesjonelt økonomi- og planarbeid er viktige ingredienser i et slikt samarbeid.

Les mer om økonomiarbeidet i Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd – kap 7

Eiendomsforvalter

Samlet forvalter den lokale kirke milliardverdier i form av kirkebygg med kulturskatter, og kirkegårder. Dette er bygg og anlegg som innbyggerne er glade i og stolte av.

Kirkene er brukshus fulle av minner og dermed bærere av tradisjoner og verdier som bidrar til lokalsamfunnets identitet. Dette har etterslekten krav på å få del i. Fellesrådet, som lokal kirkeforvalter, trenger medlemmer med kompetanse og engasjement for å bevare og utvikle disse verdiene.

Les mer om kirkebygg og andre eiendommer i Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd – kap 3.10

KIRKELIG FELLESRÅD OG GRAVFERDSLOVEN

Kirkelig fellesråd er forvalter av kirkegårdene/gravplassene på vegne av alle innbyggerne i kommunen, ikke bare for de som er medlemmer i Den norske kirke. Dette er særlig understreket i den reviderte Gravferdsloven som er vedtatt i 2011. I forarbeidene er det understreket at formålet med endringsforslagene er å legge bedre til rette for å ivareta behovene som religiøse og livssynsmessige minoriteter har i forbindelse med gravlegging.

Noen steder er kommunene utøvere av gravferdsvirksomheten, mens fellesrådet fortsatt har ansvaret. Kun få steder har man utnyttet muligheten som loven gir til å overdra det hele og fulle ansvar til kommunen.

Å ha et slikt ansvar betyr at kirkelig fellesråd har ansvar for at kirkegårder og bygninger forvaltes med orden og verdighet, og i samsvar med gjeldende lover og regler.

Utgifter til anlegg, drift og vedlikehold av kirkegårder utredes av kommunen etter budsjettforslag fra fellesrådet.

Les mer om gravferdsforvaltningen i Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd – kap 4

KIRKELIG FELLESRÅD OG MENIGHETSRÅDET

Menighetsrådet og kirkelig fellesråd er begge organer som opptrer på vegne av soknet. Det handler ikke om overordnet/underordnet, men sidestilte organer med ulike oppgaver på soknets vegne (Jf. §§ 9 og 14 i kirkeloven).

Hver for seg har de myndighet på vegne av soknet innenfor sitt ansvarsområde.

Fellesrådet kan ikke overprøve menighetsrådets vedtak med mindre vedtakene griper over i områder der loven sier at kirkelig fellesråd har ansvar.

Det er fellesrådet som har ansvar for å fremme samarbeidet mellom menighetsrådene. Det ligger et stort utviklingspotensial i å gi menighetsrådene opplevelsen av fellesrådet som serviceorientert og støttende. Dette blir særlig utfordrende i en periode der sammenslåing av sokn kommer til å bli tema.

Les mer om soknets styringsorgan, og samarbeidet dem i mellom, i Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd – kap 7

FELLESRADETS DAGLIGE LEDER - KIRKEVERGE

Kirkeloven sier at det skal være ansatt en daglig leder, som oftest kalt kirkeverge, til å ta seg av den daglige virksomheten på vegne av rådet. Loven sier ingenting om størrelsen på en slik stilling, men Stortinget har lagt til grunn at fellesrådets administrasjon skal være fullt på høyde med det som gjelder for annen offentlig virksomhet når det gjelder økonomi- og personalforvaltning, planlegging og administrasjon. Det vil i de fleste tilfeller si at en slik stilling skal være full tid. I større fellesråd vil fellesrådets administrasjon ha flere stillinger.

Utgifter til kirkelige administrasjon, herunder stillingen som daglig leder/kirkeverge, inngår i kommunenes økonomiske forpliktelser (§ 15 i Kirkeloven). Kyrkjeverja i Molde Hans Jakob Nes

KIRKELIG FELLESRÅDS UTFORDRINGER

Utfordringene for kirkelig fellesråd er primært av lokale karakter, og må løses lokalt. Likevel vil mye av utfordringene være felleskirkelige og preget av utviklingen ellers i samfunnet.

Mange av utfordringene må derfor løses i samhandling med andre, på arenaer der fellesinteresser tas opp.


Arbeidsmiljø  

Som ansvarlig arbeidsgiverorgan, skal fellesrådet, sammen med daglig leder, sørge for at staben leverer de tjenester befolkningen kan forvente av kirken. Dette betyr at det skal utvikles tjenlige ordninger med en god arbeidskultur og ledelse på den kirkelige arbeidsplass.

En samarbeidskultur på tvers av profesjoner, preget av gjensidig respekt og tillit, forebygger konflikt og kan utløse kreativitet og samarbeid. Dette igjen bidrar til å gjøre attraktiv arbeidsplass.


Kampen om kompetansen

Det er relativt få mennesker i det norske arbeidsmarked med den spesialkompetansen kirken har bruk for. Det utdannes for få kirkemusikere, diakoner og undervisnings-medarbeidere - og mange av de som har slik utdanning, finner seg arbeid i andre sektorer. Det betyr at arbeidsgivere i kirken får et spesielt ansvar til å tenke strategisk og langsiktig om utviklingen av kirken som arbeidsplass. Som sentral interesse-organisasjon for kirken, er dette ett av de prioriterte områdene for KA.


Trang økonomi - forvaltning av verdier

De økonomiske rammebetingelsene for kirkens virksomhet er begrenset. I likhet med annen offentlig virksomhet er det fokus på effektivisering og omstilling.

Den lokale kirke står i tillegg overfor spesielle utfordringer, bl.a. som forvalter av kirkebygg med store kulturverdier, og som ledelse i en virksomhet med vekt på frivillighet og deltakelse. Fellesrådet står bl.a. overfor utfordringen – innenfor en begrenset økonomi - å bidra til gode rammebetingelser for barne- og ungdomsarbeid, diakoni og kirkemusikk. Statlige midler til trosopplæring, utfordrer menighetsråd og fellesråd til samarbeid og nysatsing.

FELLESRÅDET OG DEN ENKELTE

Et ja til å delta i menighetsråd eller kirkelig fellesråd, er et ja til å vise vilje til å ta ansvar i lokalsamfunnet - og det lokale kirkeliv. En plass i de kirkelige råd, gir anledning til å delta i et fellesskap som bidrar til å gjøre lokalsamfunnet til et bedre sted å leve.

FELLESRÅDET OG KA

KA er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for virksomheter med kirkelige forankring. De lokalkirkelige rådsorganer er hovedgruppen av KAs medlemmer.

KA kjenner tradisjoner, strukturer, og reformarbeid som pågår i Den norske kirke.

KA forvalter avtaleverket som alle lokalt tilsatte i Den norske kirke omfattes av.

Disse skal holder kurs for nye rådsmedlemmer januar og februar 2012

KA gir råd og svarer på store og små spørsmål frå sine medlemmer. KA deltar i konfliktløsing og forestår kompetanseutvikling i form av kortkurs, årskurs og konferanser nært koblet til forskning og utvikling. KA har en utstrakt produksjon av nyttelitteratur for medlemmenes ansatte og de valgte ombud.

 

 

 

 

 

 

 

Medlemskap

Medlemskap i Den norske kirke
Hvert medlem av Den Norske Kirke har stemmerett ved menighetsrådsvalg i det sognet en bor fra det året en fyller 18 år . Medlemmer over 18 år kan også velges som medlemmer i Menighetsråd.

Medlemskap i Den Norske Kirke gir anledning til å gjøre bruk av de tjenester menigheten tilbyr. Medlemmer får de fleste kirkelige tjenester gratis i den menigheten de bor. Det betyr at du som medlem pr i dag ikke betaler for begravelsessermoni, vigselssermoni eller dåp. Kopi av dåps- og vigselsattest, samtale med prest el andre ansatte er også gratis.

Det er plass til deg i Den Norske Kirke.

Inn- og utmelding av Den Norske Kirke.
Den som er over 15 år kan melde seg ut eller inn av Den Norske Kirke. Barn anses å høre inn under Den Norske Kirke fra fødselsen av så fremt en av foreldrene er medlem. Barn som ikke døpes er ikke medlem av kirken etter fylte 18 år.
Det er kun anledning til å være medlem i ett kirkesamfunn om gangen.

Innmelding
Innmelding skjer ved personlig henvendelse til kirkebokføreren på bostedet.
Den som ikke tidligere er døpt, må la seg døpe for å kunne bli medlem av kirken.

Utmelding
Utmelding skjer ved personlig henvendelse til kirkebokføreren på bostedet. Utmelding kan også skje skriftlig.

For å registrere utmeldingen trenger kirkebokføreren disse opplysningene:

- fullt navn,
- fødselsnummer (fødselsdato og personnummer)

Når utmeldingen også gjelder utmeldtes døpte barn under 15 år, må barnas navn oppgis.
Kirkebokfører registrerer også om man melder seg ut av Den norske kirke for å melde seg inn i annet trossamfunn.
Når man har meddelt krav om utmelding, skal man etter en tid motta attest fra kirkebokføreren om at man er utmeldt av Den norske kirke.

Menighetskontoret: Det gamle kommunehuset, Nannestadvegen 245,2030 NANNESTAD
Tirsdag og torsdag 0900 - 1400, Tlf 66 10 55 90
e.mail: liv.heidi.embre@nannestad.kommune.no

Økonomi

Den Norske Kirke mottar overføringer fra stat og kommune som i hovedsak dekker lønninger til ansatte og drift av kontor, kirker og kirkegårder.
 
Barne- og ungdomsarbeid, korvirksomhet og annet menighetsarbeid kommer ikke inn under det som dekkes av de offentlige overføringene. Det meste av menighetsarbeidet finansieres hovedsaklig av kollekt som gis til menighetens arbeid og andre gaver.
 
Kirkeringene bidrar med betydelige med gaver til store og små ting til kirkene våre.
 
Noen ganger mottar vi gaver i forbindelse med gravferd. Dette er gaver vi setter stor pris på, og som vi bruker til konkrete ting vi tror mange setter pris på, dersom ikke pengene øremerkes av giverene. Vi ønsker at de pårørende skal få vite hva akkurat disse pengene brukes til.
 

Menighetsbladet vårt

Ønsker du å lese vårt menighetsblad?
Gå til siden med menighetsblader

Nannestad kirkelige fellesråd

 

Følgende personer sitter i Nannestad kirkelige fellesråd i perioden 2015-2019:
 
Fra Holter menighetsråd:
Rigmor Lerengen
Sissel Midtun
Vara: Torstein Gilje Buggeland og Inger Holter Holmgrunn

Fra Nannestad menighetsråd:
Karen Cecilie Hoel Glestad
Odd Steinar Låveg
Vara: Bjørn Erik Helseth og Johan Arnt Nordby


Fra Bjørke menighetsråd:
Trude Klingenberg
Anne Trydal Hansen
Vara: Hanne Vollaug Slettum og Andreas Tanggaard

Fra Stensgård menighetsråd
Doris Glesåen
Elisabeth Tingelstad Hem
Vara: Ragnhild Storstein og Bente Nordby

Nannestad kommune er representert ved:
Karl Henrik Laache
 Vara: Jan Haugerud

Ansattes representant:
Svein Arne Bergli
Vara:  Steinar Melby


Prestene:
Arne Torkild Aasen
Vara: Svein Filtvedt Elgvin
 
Sekretær for fellesrådet og administrasjonsutvalget:
Kirkeverge Øyvind Sandholt

 

Kontaktinformasjon

Nannestad kirkekontor
Nannestadveien 245, 2030 Nannestad
66 10 55 90
 Send e-post

KONTAKTLISTE / ANSATTE (fotograf: Limafoto.no)