Søndagstanker  14. februar 2021  Fastelavnssøndag


Å tro er i bunn og grunn et usikkert prosjekt. For vi vet det jo ikke med sikkerhet. Jeg velger å tro. Selv om jeg av og til og ofte er i tvil. Hva velger du?   

 

Søndagstanker 
14. februar 2021 

Fastelavnssøndag,  

Prekentekst: Johannes 12, 20-33 

 

Hvetekornet.

 

Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. ….. Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg». Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.  

 

Det er nok flere enn meg som gjerne skulle sett Jesus. Sett han med egne øyne. 

Grekerne ville også det. Kanskje ønsket de å se han, gjøre seg opp en mening om han før de tok videre stilling til om han faktisk var den han sa han var eller ikke. De ville gjerne se Jesus.

Disiplene videreformidler grekernes ønske til Jesus og han svarer som han ofte gjør, med en lengre utlegning om hvem han er: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.»

Jesus snakker om sin død og oppstandelse. Men de skjønte det ikke. Kanskje ville ikke disiplene ta det inn over seg, at Jesus skulle dø. Det blir som når vi får en beskjed vi ikke vil ha, det er fristende å fortrenge den.  

Jesus hadde begynt på forberedelsene til sin død. Teologene sier at han hadde vendt blikket mot Jerusalem. Blikket til disiplene og de andre som var rundt Jesus var rettet mot noe annet. Kanskje forsto de delvis at noe var på gang, men de forsto det ikke helt.  

«Jeg tror det ikke før jeg får se det» er det mange som sier. Men å tro og å se kan være en vanskelig kombinasjon. For det er ikke alltid vi ser det, det troen gjør. Men vi kan føle det, merke det på andre måter. Og noen ganger ser vi det.  

Da Jesus vendte blikket mot Jerusalem, gjorde han det for menneskets skyld. For din og min skyld. Han gikk i døden for vår skyld. Men det er ikke alltid lett å tro eller forstå. Det kan tvert imot ofte være vanskelig, syns jeg. 

Å tro er i bunn og grunn et usikkert prosjekt. For vi vet det jo ikke med sikkerhet. Jeg velger å tro. Selv om jeg av og til og ofte er i tvil. Hva velger du?   

Dagens salmetips: La oss vandre i lyset, nr. 431 

God søndag.  

 

Maylen Nupen

Tilbake