Men hvem var han, denne som satte seg opp på et esel for å ri inn i Jerusalem og som fikk hyllingsropene: Hosianna du Davids Sønn. Han var oppfyllelsen av profetiene. Han var den Gud hadde sendt, som ble født i en grotte i Betlehem og som nå var på vei til å fullende Guds plan, soningsdøden på et kors.
På vei til Jerusalem
Også denne søndagen blir det glimt fra turen til Israel i november.
Vi hadde dagen før kjørt opp fra Dødehavet og opp mot Jerusalem.
På venstre siden av bussen ble vi fortalt at oppe i fjellet der lå byene Betania og Betfage fra Jesu tid. Ikke så langt å gå før man nådde toppen av Oljeberget hvor man på Jesu tid kunne få øye på det mektige templet som Herodes den store hadde bygd.
Også vi nådde toppen av Oljeberget og kunne se utover Jerusalem, med de kjente stedene. Vi så ned på Getsemane og opp på Tempelplassen, med den gylne kuppelen som troner på Klippemoskeen i dag.
Da Jesus stod her, visste han at Han skulle gå den tunge veien mot kors og død, men først skulle Han endelig vise hvem Han var, nemlig oppfyllelsen av profetiene i Det gamle Testamente om Messias. Han skulle ri inn på et esel som fredsfyrste.
For oss var det å stå på det samme stedet som Jesus og disiplene stod, og gå veien ned til Kedrondalen og Getsemane, men for oss uten et esel og uten at folket viftet med palmegrener for å hylle noen av oss. Men med andakt kunne vi føle det som skjedde for 2000 år siden. Folkemengen var det ingen forskjell på. Mange hadde kommet til Jerusalem i disse dagene for å være pilegrimer i Jesu fotspor.
Men hvem var han, denne som satte seg opp på et esel for å ri inn i Jerusalem og som fikk hyllingsropene: Hosianna du Davids Sønn. Han var oppfyllelsen av profetiene. Han var den Gud hadde sendt, som ble født i en grotte i Betlehem og som nå var på vei til å fullende Guds plan, soningsdøden på et kors.
God adventstid.
Steinar Tosterud
