Søndagstanker Søndag 18. desember 4. søndag i advent


«Kjære dagbok

Jeg har ikke skrevet på noen dager nå. Det kommer av at jeg nå har vært på reise, og er kommet fram til Juda , der Elisabeth bor. Jeg er kjempesliten, men må skrive ned hva jeg opplevde her."

 

Søndagstanker

Søndag 18. desember

4. søndag i advent

Tekst: Luk. 1, 46 – 55

 

Møte med Elisabeth

 

Maria er på besøk hos sin slektning, Elisabeth i Ein Kerrem, et godt stykke på sørsiden av Jerusalem.

Hun har gått den lange veien fra Nasaret for å se om det engelen hadde sagt, stemte.

Når hun ser sin aldrende slektning stå der med stor mage, 6 måneder på vei, strømmer en lovsang over hennes lepper. En lovsang sammensatt av flere tekster fra det Gamle Testamente.

Da konfirmantene skulle lage sin versjon av Marias dagbok skrev de følgende:

 

«Kjære dagbok

Jeg har ikke skrevet på noen dager nå. Det kommer av at jeg nå har vært på reise, og er kommet fram til Juda , der Elisabeth bor. Jeg er kjempesliten, men må skrive ned hva jeg opplevde her.

Det var godt å se henne, og med en gang jeg så henne, skjedde det noe merkelig. Jeg veit jo ikke enda om jeg er gravid, men da jeg fortalte Elisabeth hva jeg hadde opplevd, rørte barnet til Elisabeth seg i magen hennes. For meg ble det et tegn på at det engelen sa var sant.

 

Det har vært en slitsom reise. Jeg har brukt 5 dager, og varmt har det vært.

Om nettene har jeg tatt inn på de vanlige overnattingsstedene.

Med et teppe over meg om nettene, og med vannsekken på ryggen, har jeg stort sett trasket alene. Det er jo ikke tid for å reise til Jerusalem nå.

 

Men etter en måned mistet jeg mensen, og jeg følte at det var skjedd noe i kroppen min.

Men hva skal jeg si til Josef?  Han kommer til å tro at jeg har vært utro. Og hvis han tror det, vil han sikkert skille seg og hvis alle får vite det blir jeg steina.

 

I dag kom tankene tilbake angående det engelen sa, om at Elisabet også var gravid Hun var allerede i sin sjette måned. Hun var jo gravid, så da måtte vel engelen snakke sant når det gjaldt meg.

 

Det er forresten fantastisk å være her. Elisabet gir meg råd, og selv om aldersforskjellen er temmelig stor, så er vi i samme situasjon. Vi skal ha barn. Det er herlig.

Om 1 ½ uke vil jeg vite det helt sikkert. Da ser jeg om jeg får mensen eller ikke.»

 

For gruppa som var i Israel var besøket i Nasaret vår påminning om denne beretningen fra Luk. 1.

 

God jul

Steinar Tosterud

 

Tilbake