Vi kan tro på noe vi ikke forstår. Troen på Jesus skapes i følge med ham. Velkommen til å være hos ham med livet ditt.
SØNDAGSTANKER
Søndag 12.februar
Kristi forklarelsesdag
Tekst: Matt 17,1-9
Vær ikke redde!
Tre av de som gikk sammen med Jesus opplevde det umulige. De fikk et glimt inn i en himmelsk verden. De hørte Guds stemme. Jesus snakket med Moses og profeten Elia som begge hadde vært døde i flere hundre år. Jesus var som en lysende skikkelse. Disiplene ble både forvirra og redde. Jeg regner med at de lurte på om de hadde havnet i en form for galskap, og de datt bokstavelig talt sammen. Da de våget å se opp, sto Jesus der alene slik de kjente ham. «Reis dere og vær ikke redde», sa han.
Det er naturlig at vi blir forvirret og redde når vi opplever noe som ikke er mulig. Men det å tro at alt vi ikke skjønner har en naturlig forklaring, er for enkelt. Jeg tror det er god grunn til å undre seg mer enn til å avvise det ufattelige. Troen på Jesus som sann Gud og sant menneske kommet til verden for å sone for all verdens synd og gi alle mennesker retten til å være et Guds barn i all evighet – det er uforståelige, uforklarlig og til de grader utenfor det vi kan fatte med vår forstand.
Disiplene til Jesus skjønte svært lite av hvem han var da de gikk sammen med ham her på jorda. Troen satt ikke i hodet, men i beina. De trodde at han kunne vise dem hvem Gud var. Troen vokste til en overbevisning om at han var Guds sønn. Det gjorde at de fulgte ham – like inn i døden.
Vi kan tro på noe vi ikke forstår. Troen på Jesus skapes i følge med ham. Velkommen til å være hos ham med livet ditt.
Tormod Kleiven