«Hvis Jesus bare visste …»
Søndagstanker
Søndag 25. februar
2. søndag i fastetiden
Lukas 7, 36-50
Tankeleser
Til lags åt alle kan ingen gjera … ikke engang Vårherre. Her har de lagt seg ned og skal nyte god mat, og så kommer det inn ei dame med noe frynsete rykte og begynner å gi Jesus fotpleie. Og da er det at verten Simon tenker: «Hvis Jesus bare visste …»
Han må ha hoppet på sofaen da Jesus snakket rett inn i tankene hans. Jesus visste ikke bare hva slags dame som satt ved føttene hans og gråt, han visste også hva som foregikk i tankene på de som satt rundt. Og han svarte rett inn i tankegangen deres ved å fortelle en historie.
Så gir han fariseeren et lite kurs i oppdragelse: Det var vanlig å ha vann stående framme for å få vaska beina etter vandring på støvete landeveier. Tenkte Simon at det ikke var nødvendig for Jesus? Trodde han at Jesus ikke brydde seg om hygiene?
Simon hadde ikke hilst Jesus på sedvanlig vis med et velkomstkyss da han kom. Syntes han at han var for høyt hevet til å kysse en landsens predikant?
Jesus fikk ikke olivenolje på hodet, slik det var vanlig å ønske gjester velkommen.
Men kvinnen ved Jesu føtter vasket dem med tårene sine, og strøk kostbar salve over beina hans. Det var hennes måte å be om tilgivelse på. Tilgivelse for syndene hun visste hun hadde begått.
Jesus gir et lite kurs i tilgivelsens hemmelighet. Vi gjør alle sammen feil hver dag, for det er ingen av oss som klarer å oppfylle det dobbelte kjærlighetsbudet om å elske Gud og sin neste. Så når vi kommer og ber Jesus om unnskyldning, så kan vi også få høre de velsignede ordene. «Gå i fred.»
Kjersti Marken