"Will you, please, remember me in your prayers?"
EN DROSJETUR PÅ MANHATTAN m.m.
I min grønne ungdom besøkte jeg en slektning i New York. En dag på Manhattan var det 35 varme celsius-grader og skyhøy luftfuktighet. Empire State Building og andre severdigheter skulle befares. Jeg traska og traska. Svetten rant. Det er lange avstander i metropolen. En forflytting med en av de gule drosjene – med air condition - ble fristende. En hyggelig fyr foran meg i køa foreslo at vi kunne ta drosje sammen. Samtalen i taxi’n ble et minne for livet. Det første Bob sa, var at han dagen etter skulle reise til Vietnam – som soldat. Det neste han rolig sa, var at han var redd. Det siste han sa, var dette: «Bjorn, will you, please, remember me in your prayers? Bjørn, vil du huske på meg i dine bønner?» «Yes,» svarte jeg – med tjukk stemme og vann i øya! Så ble det bye-bye, og Bob forsvant i menneskevrimmelen på Fifth Avenue. Mange ganger har jeg tenkt: «Åssen gikk det? Overlevde’n?»
Forfatter & professor Tordis Ørjasæter på 98 har hatt store utfordringer i sitt lange liv. Hun veit hva tuberkulose, kreft, maktovergrep og autisme er. Men hun har blitt bevart. «Min tro er skrøpelig, men effektiv,» sier hun. Bønnen er viktig for henne. Hun ber slik: «Kjære Gud. Hvis det er noen evighet, så la oss komme til deg.» Hun sier videre: «Bønnen gjør meg trygg på at jeg er ivaretatt, og jeg kan legge bekymringene bak meg.» Og så sovner hun - til julesanger – hver kveld!
Salig sankt Paulus fikk dette svaret etter en anmodning om litt helsehjelp fra vår Herre: «Min nåde er dig nok; for min kraft fullendes i skrøpelighet.»
Livet er ganske farlig – egentlig. Dette er noen av farene; sjukdom, ulykker, ensomhet, kjærlighetssorg, krig, datavansker, rasediskriminering, livslede, nabokrangel, økonomi, anfektelser mm.
Jesus var bekymra for sine venner. Slik ba han: «Hellige Fader! Bevar dem i ditt navn.»
God helg!
Bjørn Tørnby